2021, jo

Jeg har fremdeles ikke fjernet de tre nissene mine, ikke julestjerna (den skal naturligvis få stå så lenge den lever), ikke adventsstaken i vinduet heller, ikke den røde telyslykta jeg kjøpte på brukten for 20 kroner tidlig i desember. Kanskje er det noe med mørketiden, men jeg skal skjerpe meg i løpet av uka, fjerne jula og finne noe annet som gir kos (men tenk at jeg tenker at juleting er kos). Livet humper og går her i nord og det er blitt 2021 og i overgangen der hadde jeg besøk av venninne fra Oslo, det var veldig koselig og dessverre var ikke Tromsø så koselig akkurat de dagene, Tromsø var skikkelig stengt og jeg tror ikke alt var korona, Tromsø er bare ikke Oslo og vi er begge vant med Oslo (hjerteemoji). Lørdagen var tross alt en vanlig lørdag men bare litt bedre og vi fikk oss en tur ut og det rant ikke akkurat over av folk og vi gjorde alt på smittevernvennlig vis. Vi gikk turer og så film på kino og hjemme, vi så fyrverkeriet og vi så nyhetssendinger og vi kokkelerte og tente stjerneskudd og det var fint, og så er det ikke alltid så lett, men det var fint. Jeg hadde fri etter en periode med mye jobb og det var òg fint, og så merker jeg at mye jobb gjør meg både sliten og glad, jeg lurer stadig vekk på om jeg orker det og jeg tenker stadig vekk at «shit, jeg orker det», jeg tenker at det er gøy, det er litt av alt, som så mye i livet (mitt). Nå har jeg vært alene i to dager og jeg har gått turer, jeg har vært på Tinder og laget en avtale for helgen (friluftsdate med god avstand så klart), jeg har hentet en pakke med bøker og tatt MR og i dag var jeg så lenge hos fastlegen min at hun fikk masse overtid og jeg dårlig samvittighet (og det er godt å kjenne på at jeg ikke er helt overlatt til meg selv her oppe), og jeg har selvfølgelig sett noen episoder av Akutten. Først lå det fire sesonger ute og plutselig lå det syv sesonger ute og så stoppet det der. Jeg sendte selvfølgelig mail til TV2 for å sjekke status og ble nedstemt på ordentlig da fyren informerte om at de faktisk bare har tenkt å legge ut de syv (av 15), at han ikke vet hva som skjer videre, at det ikke er noen plan for noe mer. Det er nesten dårlig gjort og om noen har noen kontakter i TV2 må dere gjerne bidra her (jeg mener det helt seriøst og for øvrig mener jeg at ingen må dømme verken Akutten eller mitt forhold til Akutten før dere har sett minst én episode). Om genseren kan jeg nå si at erme nummer én er ferdig (mhm) og jeg begynte på andre erme en gang forrige uke, men jeg gjorde noe feil der i starten og måtte rekke opp igjen og etter det har det ikke skjedd noe. Jeg skal prøve å gjøre det riktig i morgen eller kanskje når jeg har nattevakt her litt senere i uka. I oppskriften står det at genseren er «akkurat passe varm» og her i nord funker den sikkert godt på sommeren òg, det kan jo være at den er ferdig til da. Jeg jobber fremdeles med å finne ut av hva jeg skal bruke fritiden til, eller det stemmer ikke, det er masse å bruke fritiden til og jeg har lyst til mange ting. Jeg sliter med å klare å gjøre ting på fritiden, det er et kjent og unnvikende mønster og spesielt når det ikke er så mange til å dra meg med. Det er den falske tryggheten og behovet jeg lurer meg selv til tro at jeg har for pause fra verden og så er det egentlig bare destruktivt. Når jeg først er ute i verden går det jo ganske fint – det er der ute i verden jeg egentlig har det fint. Akkurat her må jeg rett og slett bare skjerpe meg og tenkte på alt vi snakket om det siste året, P. og jeg. Jeg har tenkt «i morgen», «til uka» eller til og med «når jeg føler meg klar», herregud, det er bare å skjerpe seg. Jeg skal skjerpe meg i løpet av uka. Rydde vekk jula, oppsøke en fritidsaktivitet, praktisere Tinder, og så jobb, da. Det går nok bra og gjør det ikke det så går det òg bra. Vi snakket mye om det òg, om ikke å være redd for det som ikke går bra, jeg vet han ville ha sagt at jeg gjør mye riktig. Hver dag tenker jeg på ting vi snakket om og det er grunnen til at jeg nesten hver dag klarer å gjøre mange ting riktig og vi får se hva som skjer. Nå har jeg hørt på What A Life (den fra filmen Et glass til) på repeat gjennom hele teksten, det er midnatt og jeg skal legge meg under en tyngdedyne og en dundyne og lese i Sara Stridsberg sin Beckomberga. Jeg skal sove med vinduet vidåpent fordi det er digg med varm kropp og kaldt fjes, og jeg tror at sola kommer forsiktig tilbake rundt den 15., det er snart. Jeg har hørt rykter om solboller, jeg skal i alle fall bake solboller (også om jeg må finne dem opp) og jeg skal feire og ingen av oss vet hva slags form 2021 vil ta. Jeg velger å tro at det blir mye fint (også).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s