Entering desember

Plutselig er det to uker siden, to snøfall siden, to ski staver støvler siden. That’s right, jeg har kjøpt meg ski. Dagen etter at jeg fikk skiene i hus begynte det å regne og jeg ble lettet og oppgitt. I dag snør det igjen og det er meldt grader på begge sider av null de neste dagene, så vi får se hvor lenge jeg må vente slæsj slipper unna. De er i alle fall sjukt vakre, skia. Han i butikken spurte hva jeg har mest lyst til å lære meg, klassisk eller skøyting, og jeg svarte som sant er, skøyting eller fristil eller hva man kaller det og han smilte bredt da jeg spurte om det fremdeles gikk an å kjøpe felleski, «ehm nei det går nok ik- Nei, nei. Her er skøyteski», «Nettopp, ja men ja ja, det er fint det, nettopp, det…Skøyteski er bra, ja. Du må hjelpe meg med alt jeg trenger da» og han gjorde det og jeg har alt jeg trenger utenom teknikken. Og fysikken er òg tvilsom, jeg har vondt noe sted hver dag og beina skjelver av melkesyre etter 20 minutter på sykkelen, så jeg kjenner det i grunn i lårene allerede. Jeg har studert youtube-videoer av dobbeldans og padling og alle videoene er jo av folk som kan gå på ski og får det til å se sjukt enkelt ut, jeg ser for meg at jeg skal danse elegant av gårde oppi løypa her og jeg ser for meg fallet i første bakke, med et smil, «Du det går bra, takk, jeg bare øver, flytta hit nettopp skjønner du og ski, det er jo, jeg må jo, det går fint, jeg kommer meg opp, takk skal du ha». En av pasientene spurte om jeg kan få noen til å filme meg første gangen, jeg sa nei, med et smil, vi får se.

Så jeg har svidd av masse tusen kroner på ski og skiservice og det som hører med. Og det er sant at jeg gleder meg til å prøve, det er det. Jeg har ikke funnet skikurs for voksne men har forhørt meg litt med diverse klubber og instruktører, og folk er så sjukt hyggelige, «Vi har dessverre ikke skikurs for voksne, men vi skal jo alltids få hjulpet deg til skiglede, ring meg til uka så kan ta vi ta en prat», herregud, folk.

I dag har jeg vært i byen for å handle julegaver, kom hjem med hele to julegaver, samt en haug med kubbelys og innpakningsstæsj og sjokolade og en sjukt søt telysholder i jul fra gjenbruken. Julegaver er vanskelig og ingenting blir enklere av at alt må sendes nærmere 200 mil. Gågata er fint pyntet med masse lys og fordelen her oppe er at ingenting oppleves så hektisk og panisk og trangt som i Oslo, selv om korona gjør at alle liksom alltid beveger seg litt for nærme, snakker litt for mye, tar på litt for mange ting, dere vet. Men julegaver, det er vanskelig og hyggelig, akkurat som jula. Jeg merker det på hele meg hver gang desember nærmer seg, skrider frem. Jeg blir trist og melankolsk og trygghetssøkende, forventningsfull i retning Murphys lov og får klump i magen, jeg savner noe jeg ikke vet hva er og kjenner den intense hvite sorgen, ref. Finn Skårderud og André Green. Men jula kommer og jeg prøver å ta den ved hornene, eller hva det heter, jeg finner frem julespillelisten på Spotify og hører låter jeg blir genuint glad for å høre igjen og trist av å høre på, som Fairytale of New York (den helt usensurerte versjonen, hva skjer med all sensureringen), Sufjan Stevens sin Sister winter. Last Christmas (og gjerne med musikkvideoen), Stjernesludd (Dumdum Boys sin, fortrinnsvis), O Helga Natt (Christel Alsos sin, fortrinnsvis), og Eatnemen Vuelie (Frode Fjellheim, Cantus). Jeg var en natt på legevakten og en dag sykmeldt, jeg finner frem de tre nissene jeg har, finner frem adventsstake, finner frem oppskrifter på ting som kan bakes. I år har valget falt på rocky road og brune pinner, i alle fall, og jeg planlegger sambaking både med venner via web og med nye venner her i nord. Jeg skal bake alene òg, og jeg skal lage meg pinnekjøtt sjæl helt på egenhånd for aller første gang, siden min kjære pinnekjøttkokkelerende venninne nå er langt langt unna. Skapene er fylt opp med masse digg og mamma og pappa sendte, tradisjon tro, Flax adventskalender i posten. Og julekaktusen min, eller novemberkaktusen om du vil, den har begynt å blomstre. Jeg kjøpte den på salg på nyåret, og nå vet den altså at det er slutt på hvileperioden og på tide å vise seg frem, det er sjukt søtt.

Og dere husker jo genseren, om den kan jeg si at det fremdeles gjenstår noen centimeter på første erme, og jeg fant ut i går at jeg strikker vrange masker på en annen måte enn tydeligvis alle andre. Alle andre legger tråden foran pinnen og jeg gjør ikke det, jeg holder tråden der den pleier å være og det går fint det òg, det går bedre, vil jeg si, det blir vrange masker likevel og uten så mye mekk. Jo, bare hyggelig. I går fant jeg også ut at det ligger fire sesonger av Akutten / ER på Sumo. Jeg hadde alle 15 sesongene på DVD en gang og jeg så dem gang på gang, men det er lenge siden, og den har vært helt fraværende hos alle stuerene strømmetjenester. Verdens fineste serie, eller kanskje deler den toppen av pallen med Le Bureau og Friends, eller de har hver sin pall siden de er så ulike. Så jeg kan strikke mens jeg ser på Akutten, og jeg må sende mail til Sumo og etterspørre status for de neste elleve sesongene. Jeg leser litt òg, i alle fall frem til i går, jeg leser noen sider om mentalisering hver dag og jeg leser Patti Smith på sengen. Forrige helg var jeg og en kollega på Verdensteatret (som faktisk er Nord-Europas eldste kino og ble åpnet i 1916) og så Hillbilly Elegy. Vi gråt begge to og vi koste oss og jeg vet den kommer på Netflix om ikke så lenge eller kanskje ligger den der alt, den er fra 2020 og inkluderer Glenn Close.

I kveld fikk jeg vafler til kveldsmat hos en venninne fra videregående, hun bor her oppe og har gjort det lenge, hun bor faktisk rett nedi gata her og det var sjukt koselig. Jeg er sjukepleier på fulltid og det føles så bra, jeg har hatt to fridager etter en skikkelig fin arbeidshelg og i morgen skal vi ha fagdag og snakke om mentalisering. Det er mye fint og det fine med å skrive er at det fine blir så synlig, og jeg kom hjem med en almanakk for 2021 i dag òg, jeg er blant dem som ennå skriver ned vakter og avtaler i en bok, og jeg kan lage lister og jeg kan stryke over og jeg er spent på 2021, men nå er det først desember, først 2.desember. Én kalenderluke av gangen og én desemberdag av gangen, det blir best sånn. Mørketid er det her òg, for øvrig, jeg har ikke tenkt så mye over det ennå, jeg har imidlertid observert at det er lysere på dagen enn om natten. Jeg kommer tilbake til det. Ha en god advent, eller best mulig advent, eller bare, hold ut advent, på din egen måte. Vi klarer det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s