En måned nordpå

I dag er mandag og det er ikke ofte jeg tenker noe spesielt om mandager, har ikke mandagsfølelsen, mandager er som andre dager. Mot slutten av arbeidsdagen satt jeg på kontoret og snakket om eller sutret over dagen min som ikke hadde gått på skinner, og kollegaen min sa «en typisk mandag, med andre ord», og jeg tenkte «jo ja det kan man jo si», det var nesten stas, jeg hadde noe typisk, jeg hadde noe folk har – mandager som stokker seg, som kommer brått på. Våkna i tide, skulle bare hvile litt, våkna litt for seint, spiste frokost mens jeg sminket meg og var egentlig ute av døra i god tid, men nei, hadde ikke tatt høyde for at snøen som kom og varmegradene som er kommet etterpå hadde gjort hele veien til jobb til en eneste uregjerlig slapsesjø. Jeg trodde glattpolert is og underkjøling var det verste, men det var sjukt feil, snø og mildvær er verst, sykkelen skvatt alle veier og jeg turte ikke å gønne på slik man sikkert må. Så det gikk dritsakte og jeg ble dritsvett, brukte 40 minutter i stedet for 20, kom for seint, hadde plutselig fått tildelt andre oppgaver enn planlagt og det var helt fint, jeg havna litt bakpå, ingen store problemer, men småting bare, nok til en opplevelse av ikke å ha gjort jobben optimalt. Og så var det sykkelturen hjem igjen òg, og før jeg hadde kommet halvveis gikk hodelykta tom for strøm, for å si det sånn.

Stemningen har imidlertid tatt seg opp – jeg kom hjem til bok i postkassa og har drukket kakao etter middag. Skal egentlig gjøre fornuftige forskningsting, men tenkte på bloggen, tenkte på mange ting. Siden sist har jeg jobbet, og jobbet. Forrige helg var arbeidshelg med 12-timersvakter både lørdag og søndag og det gikk fint, jeg hadde det fint. Kjenner meg ikke lenger så ny, kjenner pasientene bedre, kjenner mer på at jeg hører til, har noe å bidra med. Kjenner meg mer som meg selv på jobb, åpner skallet for kolleger, åpner kjeften oftere. Det er sånn jeg er, ikke noen instant type. Siden sist har jeg vært på kino med en kollega. Vi så den danske «Et glass til», vi gikk videre og tok et glass vin. Jeg lo litt av filmen, jeg gråt litt mer enn jeg lo, og jeg skjønte at jeg likte den fordi jeg ville at den skulle vare lenge, «kan det please ikke ha gått mer enn time nå». Det er grenser for hvor artig rus kan bli, også på film, og heldigvis var det ikke noe krampaktig ved den, og ikke noe lettbeint, jeg satt aldri med en opplevelse av at replikker eller scener er konstruert først og fremst for at folk skal le. Det var alvor hele veien og derfor klarte jeg også å anerkjenne artighetene, om det gir mening. Musikken var musikk jeg fikk lyst til å høre på hjemme og det er med Mads Mikkelsen som det er med Hugh Grant, jeg kan se på alt han er med i. Så jo, det var bra, og i kinokiosken hadde de jordbærsnører i sånn pose med elefant på, eller jordgubbssnören som det heter for oss som har bodd på svenskegrensa som barn, det var supernostalgisk og det smakte helt fantastisk. Sånne med lakris hadde de også, så neste gang blir det begge deler, og mens jeg skriver dette så tenker jeg, «tenk om de har snører i alle vanlige butikker», jeg håper det og håper ikke det. Små gleder, som man sier, det var bra.

Jeg har holdt Tinder ved like, men det blir det rart å skrive så mye om, og jeg har så klart strikket, for dere som måtte lure på det. Jeg har strikket snart halvveis på det første genserermet og tror det skal gå rolig og avslappet for seg frem til punkt «strikk alle delene over på samme pinne» om halvannet erme. Så jeg har ikke hastverk med å komme dit, for da kan jo alt potensielt bli ødelagt, og så har jeg litt hastverk òg, jeg vil jo kle på meg denne genseren en gang før sommeren. Ikke for at den ikke gjør seg en typisk sommerdag i Tromsø, vil jeg tro, men dere skjønner.

Jeg har trynet på isen og falt på handleposen og knust yoghurt, jeg har tatt influensavaksine og satt influensavaksiner på kolleger. Har vært på Europris og kjøpt kilovis med Løfbergs Lilla og elsker hvordan kaffeskapet mitt ser ut. Har skypet (samlebetegnelse for alle typer videochat eller hva det heter) med venner og folk i Oslo og kjent på skikkelig savn etter venner og folk i Oslo. Har lest halve Maria Kjos Fonn sin «Heroin Chick» og skal fullføre den før helgen, for da er det litteraturfestivalen «Ordkalotten» her oppe og jeg fikk meg en billett. Søndagsturen i går gikk til Telegrafbukta syd på øya, med en ny bekjent. Det blåste vilt og det turkise vannet så likevel så sjukt fristende ut, kanskje blir det nyttårsbad der og forhåpentligvis blir Buktafestivalen sommeren 2021 noe av. Og det gøyeste som har skjedd er at venner har bestilt flybilletter. Opp hit, for å besøke meg og Tromsø. Jeg får selskap på nyttårsaften og i nyttårshelgen, og jeg får selskap en helg i slutten av januar. Det er så koselig, det.

På et eller annet tidspunkt må hverdagen få noe mer fast innhold enn kun jobb, om det blir trening eller hest eller en helt annen hobby, noe helt annet. Foreløpig haster det ikke. Forhåpentligvis får hverdagen etter hvert preg av et annet menneske, og selve det å få det til fyller ikke så verst lite tid. Jeg kjeder meg ikke, jeg gjør ting, og etter innholdsrike jobbdager kan ingenting annet enn bok og garn og gitar være ålreit nok. Jeg merker at jeg har en annen ro her oppe, klarte ikke å finne roen i Oslo, ikke da.

På vei hjem fra jobb i ettermiddag ble det på et tidspunkt til at jeg gikk av sykkelen, leide den avgårde, gikk og tenkte (mest tenkte jeg på hvor dritt varm snø og is med vann på er, og litt tenkte jeg på at det er slitsomt å tenke på hvor dritt varm snø og is med vann på er, og litt tenkte jeg på at jeg måtte prøve å tenke på noe annet enn varm snø og is med vann på). Jeg tenkte litt på at jeg er i ny by og ny jobb, jeg er sykepleier og jeg har kolleger og nye bekjente og noen ny start vil jeg ikke kalle det; det ville vært som en klisjé og dessuten alt for mye å bære og dessuten er alle de nære folka mine der nede på Østlandet. Derimot er det en fortsettelse på historien min, en turn of events som var uventet og kjærkommen og det er enkelt å skrive om det som om det er noe enkelt. «Hva fikk deg til å reise opp her, hvorfor endte du i Tromsø?» «Tja, det var behov for forandring, bare, ønske om å oppleve noe nytt.» Med et smil. Jeg har svart akkurat det så mange ganger, og det er jo sant, det er ikke det, helt sant er det. Og så er det den andre siden av det hele: Jeg er i Tromsø og jeg klarer meg bra. Noen ganger får jeg lyst til å rope det ut, forsiktig og med en liten latter, «jeg klarer meg bra, jeg står i det, i livet, herregud jeg klarer det», med et fint lite utropstegn bak, en liten smiley som feirer, med lyd. Jeg har lyst til å rope sjukt høyt om alt vi fikk til sammen, jeg og han vi kan kalle P. For et team vi var. Jeg sa det til ham òg, før jeg dro, at vi burde dele det med folk, «Ja, det er du som er formidleren av oss, jeg sitter bare her, jeg», vi smilte begge to og jeg håper han tenkte som jeg tenkte, som om det er noe «bare» ved det, at han sitter der på kontoret sitt med is i magen og skjønner seg på sånne som meg. «Det er deg folk vil høre på», sa han, og han sa «Du skal jo ut og forske òg». Jeg håper å kunne forske etterhvert òg, og jeg håper å kunne hjelpe på både den ene og den andre måten, for det er så rått hva god og riktig hjelp kan gjøre. Han sa «Jeg tror at det med tiden kommer til å virke helt merkelig for deg hvordan ting har vært, hvordan du har hatt det. Hva du har gjort. Det kommer til å føles helt fjernt» og jeg fikk tårer i øynene, så klart, og han fikk kaktus og ingen av oss fikk klem, så klart, og jeg dro til Tromsø og i går var det en måned siden jeg kom hit, og nå kommer vinteren og mørket kommer og jeg tenker nå å gi nord et år, i alle fall.

I første omgang er det brått midnatt, jeg har ladet hodelykta og er klar for senga og planlegger for en harmonisk-ish tirsdag morgen, smilefjes.



En kommentar om “En måned nordpå

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s