Kort oppsummert

Hverdagen skjer i Tromsø og jeg er ikke så god på skrive om hverdag. Så jeg må øve litt på det, på å skrive uansett. Når jeg begynner på dette innlegget står det suppe og koker på komfyren og vi skal gjøre vårt første forsøk på felles middag via facebook, jeg og en liten gjeng jeg ofte spiste middag med i Oslo. Jeg har hatt fri i dag, sov langt forbi vekkeklokka og lå i senga enda litt lenger og har vært på XXL og fylt på lageret med diverse nødvendigheter slæsj ting er som jeg tenker er digg å ha her oppe. Sånn som bedre hodelykt, brodder (gikk av meg i Lillomarka i fjor), refleksvest, gamasjer, fôrede støvler som tåler terreng og nedbør, og skikkelig varme Hestra-hansker. Egentlig vil jeg ikke kjøpe så mye, men så kjøper jeg heller ikke så mye, og i alle fall ikke nytt. Nå har jeg kjøpt hodelykt og støvler som kommer til å vare lenge og noen ting er vanskelig å kjøpe brukt, som ullundertøy og brodder. Og så kan det godt hende jeg virkelig vil ha en bil etter hvert, men enn så lenge er det sykkel og beina som gjelder, kanskje ski etter hvert, en sjelden gang buss. Dermed må det være ålreit nok og trygt nok å bevege seg ute òg, og så kan jeg jo ikke bli noe innemenneske selv om jeg bor i Tromsø og det er vinter. Kanskje får jeg dilla på snøhulebygging eller aking eller uteovernatting i snøen på toppen av Tromsøya, hvem vet.

Når jeg fortsetter på dette blogginnlegget har vi spist middag på facebook og det ble – med litt godvilje – nesten som at jeg faktisk satt på enden av bordet på Kjelsås. Hadde vi samkjørt maten hadde det kanskje føltes enda mer på ordentlig, men min tomatsuppe med makaroni og nystekte rundstykker funka perfekt som skjermmat og det var skikkelig koselig. Jeg er glad for at jeg dro hit og glad for å være her, og samtidig savner jeg folka mine skikkelig, og Oslomarka òg, det visste jeg at jeg kom til å gjøre, og så tenkte jeg at det går jo ikke an å bo i Oslo for alltid av den grunn. Her oppe har jeg funnet frem gitaren min igjen, merker at det er et par år siden sist, merker at jeg ikke rakk å lære meg så mye da heller, merker likevel at det likevel er enklere å komme inn i det nå enn hva det var å komme inn i det i starten. Kjeder meg sjukt fort dersom jeg bare skal sitte og øve på grep og akkorder, så jeg må gjøre det gøy, og gøy med gitar for meg er fingerspill, så jeg har bestemt meg for først å lære meg hele Metallica sin Nothing else matters. Den er sjukt fin og det er sjukt tilfredsstillende når jeg får til noe fint. Lover å poste lydklipp etter hvert når jeg faktisk får til noe fint. Så jeg strikker litt og spiller gitar litt og tar pauser hele tiden fordi jeg får vondt hele tiden, så det går ikke så fort. Holder fortsatt på med erme nr. 1 på genseren og skal snart øke en maske og gruer meg til det, da, og så ser jeg litt for mye på MasterChef innimellom, og jeg prøver å være litt akademisk innimellom. Holder fremdeles på med å jobbe for å få artikkelen fra masteroppgaven min publisert, og vi er en gjeng som holder på med et forskningsprosjekt om, kort fortalt, koronatider og personlighetsforstyrrelser. Har møtt Tinder-fyren igjen. Kanskje må jeg sveipe mer, og oppsummert: Tinder er vanskelig. Var på turlederkurs med DNT sist helg og det var hyggelig og spennende (fordi koselig gjeng, fine turområder, det kom forsiktig snø på lørdag og var skikkelig digg i fjellet og pølser på bål er også digg, og vi fikk øvd masse på kart og kompass) og utfordrende (kart og kompass er utfordrende, å leke turleder er utfordrende, å være ute og gå i ulendt terreng med sekk og sliten kropp er utfordrende (og så tryna jeg på sykkel et par dager i forkant òg og det hjalp så klart ikke), å prestere i gruppe med ukjente folk er utfordrende). Så jeg kunne lett ha blitt i senga søndag morgen. Og hadde jo angret på det, så klart. Dro meg derfor opp i siste liten og det ble en dag hvor jeg kastet meg uti ting og fikk det bra og fikk kursbevis. Nå er jeg jo ikke noe vinterturmenneske (ennå), så det blir nok ikke så mye turledelse før til våren, eller sommeren, når det er snøfritt i fjellet. Så da får jeg øve kart og kompass i mellomtiden og kanskje bli vinterturmenneske og så får vi ta det derfra.

Og når jeg tenker på å avslutte dette innlegget er det fordi jeg skal skrive noe annet, spille litt gitar, ringe opphavet i Halden og se en episode av 71 grader nord. Skal på jobb først klokken 15 i morgen og så jobbe hele helgen. Jobben går for øvrig greit, jeg trenger jo alltid litt tid på meg, må bli varm i trøya, må ha oversikt for å klare å slappe av og finne plassen min, og det kommer seg. Sånn helt generelt òg, sånn livet. Og meg. Jeg kommer meg.

På vei fra jobb. Tromsdalstinden baki der.




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s