Dublin

Og på irsk (bartenderen som forsøkte å lære meg korrekt uttale trøstet med at mange sliter, og han lo litt av meg): Baile Átha Cliath, som direkte oversatt visstnok betyr «town of the hurdle ford» (ford; noe sånt som «grunn elvepassasje»). Vikinger bygget hindringer av tre tvers over elven Liffey, som renner gjennom byen. Navnet Dublin er satt sammen av to irske ord, Dubh (dark, black), og linn (pool). Det referer til et «mørkt tidevannsbasseng» som lå ved slottshagene ved Dublin castle hvor elven Poddle rant inn i elven Liffey. I tilfelle noen lurte, altså.

I alle fall. Jeg fant ut for litt siden jeg hadde noen dager turnusfri nå i mai, og for tiden vil jeg heller være alene hvor som helst andre steder enn her i Oslo. Siden Dublin i februar måtte utgå, var valget enkelt. Og godt, viste det seg – jeg koste meg masse.

img_5959.jpg

Reiste onsdag kveld forrige uke, og formen var ikke på topp den dagen. I hovedsak var jeg sliten og hadde vondt, og jeg var nok litt mer stresset i hodet enn hva jeg forstod. På toget til Gardermoen fikk jeg ikke sitteplass, noe som var nok til at tårene rant, og på flyet satte jeg meg på feil seterad, noe som selvfølgelig ikke var så farlig – men tegn på at jeg ikke var helt tilstede. Flyskrekken var mye mindre påtrengende enn hva den har vært de siste gangene –  godt for meg, men også tegn på at jeg den dagen ikke synes livet var spesielt stas. Ja, det er sånn jeg henger sammen.

Bussen fra flyplassen stoppet i hovedgaten O’Connelly street, ca. 10 min gange fra hostellet. Abrahams Hostel står for øvrig ikke øverst på listen over mulige steder å bo dersom jeg skal til Dublin igjen; det var ikke direkte fælt, men heller ikke så mye annet. Hosteller kan være superkoselig, slik som Three Little Pigs i Berlin (beste, beste Berlin), og jeg hadde håpet på noe litt mer i den retningen. Firemannsrommet hadde i det minste, og verdens minste, bad, romkameratene var ålreite og frokosten gratis – jeg tenkte imidlertid da jeg møtte den første gang at det kanskje ikke alltid er bedre å servere frokost enn ikke å servere frokost. Og så videre. Men, jeg leter etter billige boalternativer når jeg reiser slik, fordi det kun er når jeg sover at jeg er der; ellers er jeg jo ute. Så lenge det er sentralt nok og fremstår trygt og med mulighet for å sove, er det innafor for meg.

img_5915.jpg

Jeg sjekket inn, fikset sengen og gikk ut for å se meg om. Hostellet ligger rett på nordsiden av Liffey, og det tok knapt 15 minutter å rusle til området Tempel Bar, midt i byen. Dette er Dublins offisielle «kulturkvartal». På kveldstid er imidlertid alle pubene – høylytte og velfylte – og mennesker i ulike tilstander, det som synes best. Jeg vandret rundt i omegnen der en times tid og så på livet, fant en pub med ledig stol ute i gata, tok en øl, sjekket reiseguiden for å planlegge neste dag og ruslet tilbake.

img_5909.jpgimg_5913.jpg

Torsdag var jeg oppe kl. 6. Gjorde meg klar så stille som mulig for ikke å vekke de andre (det er vel en av de få ulempene ved å bo slik, å bli forstyrret av eller forstyrre noen andre, men samtidig noe man må være innstilt på når man bor slik), og ruslet litt rundt i området. Tilbake var jeg så sulten at jeg altså bestemte meg for å sjekke ut nevnte frokost, og fant ut at det var, med noe velvilje, nok spiselige greier til å holde meg gående frem til lunsj.

img_5957.jpg

img_5916.jpg

Hele dagen var jeg rett og slett skikkelig turist og på sightseeing rundt i mest mulig av byen. Med tanke på akillesskader og betennelse i kroppen er gange rundt på asfalt en dårlig deal, men også veldig vanskelig å unngå på en sånn type tur (hadde jeg visst hvordan form kroppen ville være i hadde jeg nok funnet på en annen tur, men nå var den altså bestilt og betalt, og jeg gledet meg, og det finnes stort sett løsninger). Jeg kjøpte et tredagers kollektivtransportkort og brukte buss og trikk mer enn hva jeg ellers ville ha gjort.

img_5956.jpg

Fortsatte torsdag morgen med en tur til St. Stephens Green, et grøntområde midt i byen hvor både turister og dublinere henger og slapper av, spiser lunsj, nyter livet. Veldig velholdt og staselig park hvor mye av gresset ikke skal tråkkes på. Flere vann, mye fugleliv og generelt avslappet stemning. Gikk tilbake dit for lunsj litt senere på dagen. Fortsatte til Merrion Square, et velstående, fancy kvartal en liten tur unna. I dette området ligger the National Gallery, en fantastisk bygning med 54 separate gallerier og kunst fra seks århundrer (1300- til 1900-tallet). Selvfølgelig mye irsk kunst, inkludert en rekke malerier av det mange mener er landets kanskje største kunster, Jack B. Yates. Samlingen inneholder også verker av blant andre Van Gogh, Rembrandt, Monet, Picasso og Caravaggio. Jeg er superfascinert av det lille jeg har sett av Caravaggios malerier, og brukte litt tid foran det ene som henger her; The Taking of Christ. Dette maleriet lå visstnok gjemt i mer enn seksti år i et jesuittisk hus i Dublin, og ble ved en tilfeldighet funnet av sjefskuratoren ved galleriet i 1992.

img_5921.jpgIMG_5920

Jeg har alltid lyst til å sjekke ut samtids- og moderne kunst i byene jeg er i, og tok bussen ut til IMMA, the Irish Museum of Modern Art i området Kilmainham på vestsiden av byen. To utstillinger traff mest: IMMA Collection: Freud Project: The Ethics of Scrutiny, curated by Daphne Wright, som inkluderer 52 verk av Lucian Freud (museet har disse på lån i fem år) og Frank Bowling: Mappa Mundi, en retrospektiv utstilling og kunstnerens første store i Irland. (Spesielt interesserte kan klikke og lese mer.)

IMG_5928
«Plant descended from Sigmund Freud’s own begonia. Courtesy of the Freud Museum, London.» Heh, tenk på det. Snek meg til bilde.

img_5926.jpg

Etter IMMA dro jeg tilbake mot hostellet, tok en kaffe ved Liffey og kjente at jeg gjerne ville se litt mer av Irland når jeg først var der. Tenkte på å bruke fredagen på en tur til Cork eller Limerick; men så for meg at en dag i en av disse byene raskt ville medføre mye trasking rundt, noe jeg ikke ville risikere. Googlet dagsturer og fant en til Cliffs of Moher på Irlands vestkyst, med buss frem og tilbake og guiding ved ekte irsk sjåfør og flere stopp underveis – skikkelig turistopplegg der, altså, og det passet meg helt fint.

img_5950.jpg

Bestilte tur, gikk til hostellet for å skifte og ble sittende å prate litt med min amerikanske roomie, før jeg søkte til reiseguiden for inspirasjon til steder å spise middag. Valget falt på Green 19, et lite, upretensiøst og hyggelig sted i Camden street som reiseguidefolkene hevder å elske og jeg skriver under på det – mat og vin og service var toppers. Derfra var det ikke langt til handlegaten Grafton street, så jeg gikk dit, gjennom den, med påfyll av kaffe og italiensk is underveis. Fant en buss og tok turen bort til Samuel Beckett Bridge, før jeg endte på en pub nede ved elva, visstnok byens eneste pub med eget bryggeri og dertil spennende utvalg. Var i utadvendthumør og spurte bartenderen om anbefalinger, fikk prøvesmake litt og endte med en ganske perfekt special edition Pale Ale brygget på huset. Satt utenfor og så på livet, ble oppsøkt av en fyr og sittende med ham en stund. Var tilbake på hostellet før midnatt – akkurat partyfaktoren er ikke så stor på disse turene mine.

img_5931.jpgimg_5895.jpg

Fredag var det igjen opp i sekstiden, kjøpte frokost og kaffe på nærmeste dagligvareaktige butikk og fant stedet for oppmøte til bussturen. Bussen var helt full og jeg delte sete med en amerikansk rugbyspiller på tur med laget sitt. Sjåføren var, som lovet, skikkelig ire, og han viste imponerende engasjement og servicemindedness gjennom alle de 13 timene turen varte. 80% av setningene hans ble avsluttet med «folks», noe som har potensial til å være svært irriterende; akkurat i denne settingen var det faktisk ganske stemningsskapende. Etter et par timer ble det en liten kaffekjøpestopp, før vi fortsatte mot vestkysten.Vi kom inn på The Wild Atlantic Way, som så vidt jeg har forstått er verdens lengste sammenhengende kystrute. Det var så mye fint landskap å se. Vi stoppet ved Dunguaire Castle, et tårnhus fra 1500-tallet, nær Kinvara, og ved det som kalles Baby Cliffs of Moher.img_5948.jpg

I landsbyen Doolin spiste vi lunsj på superkoselig restaurant. Jeg holder meg stort sett til vegetarmat, men noen ganger får den bestemmelsen vike for spesielle matopplevelser. I Doolin: Fish & chips. Klarte heller ikke la være å kjøpe en Dooliner, irskt rødt øl som bussjåføren anbefalte oss å teste. Lett påvirkelig der, altså, og det var en helt ålreit ting å være akkurat her.

IMG_5960img_5754

Fra Doolin var det bare en kort kjøretur til det egentlige målet med turen, altså Cliffs of Moher, Aillte an Mhothair. Klippene har fått navnet fra fortet Mothar, som ble revet under Napoleonskrigene for å gjøre plass til et signaltårn. Mothar på gammelgælisk betyr «the ruins of a fort». Klippene strekker seg over 8 kilometer i luftlinje og er på det høyeste punktet 214 meter.

Vi hadde ca. to timer her. Fra «startpunktet» et lite stykke unna parkeringen gikk det to stier, en til høyre og en til venstre. Jeg begynte med den til venstre, som virket mest spektakulær. Her går det to stier parallelt, en rett ved klippekanten helt uten noe gjerde eller sikring, og en et par meter lenger inn på klippene, adskilt ved et lite steingjerde. Den innerste stien er den offisielle og den man anbefales å bruke.

Klippekanten smuldrer opp litt hele tiden, i en naturlig prosess, men man har også sett at seksjoner langs klippene er ustabile og kan komme til å falle ut. Det er slik at et antall mennesker har falt i døden fra disse klippene, noen i selvmord, andre fordi de rett og slett beveger seg for nær kanten og trår feil, mister balansen i sterk vind, skal posere for kamera, og så videre. Stedet er svært værutsatt, det er mye regn og vind (vi var, med andre ord, superheldige med været). Nettstedet emgn.com plasserer klippene som nummer syv av tolv på sin liste over de mest dødelige turistattraksjonene i verden.

IMG_5962
Bilde lånt

Turiststeder generelt, særlig de som er svært mye besøkt, kan nok fort undervurderes hva gjelder risiko. De fleste menneskene, men langt i fra alle, holdt seg på den innerste stien. Antakelig gjør dette også noe med hvordan mange opplever farene; det blir litt flokkmentalitet over det hele, «hvor farlig kan det være når så mange gjør det, det er jo så fint, det går nok helt fint», og så videre. Jeg tenkte slik selv, samtidig med at jeg tenkte at jeg ikke skulle tenke slik. Jeg gikk den ytterste stien og tok bilder på kanten, riktignok sittende eller liggende. Været var fint og det var relativt lite vind. Jeg var oppmerksom og tok det med ro. Imidlertid er det ikke bare seg selv man har å tenke på; andre mennesker beveger seg også rundt, er ikke alltid forutsigbare eller hensynsfulle eller forsiktige. Det opplevde jeg riktignok at de fleste var, altså, men det er jo alltid noen.

I alle fall, det var virkelig virkelig virkelig vakkert. Utsikten og klippene og havet og gresset og alt sammen sammen – alle inntrykkene og jeg fikk oppleve nettopp noe av det jeg litt forventet og veldig håpet at Irland ville være.

Jeg gikk så langt jeg rakk på stien mot venstre, og snudde i tide til å få med meg litt av den andre retningen også. Kunne blitt der i ukesvis. Dersom jeg noen gang skal tilbake til Irland, blir det for å vandre kystlangs, det er helt sikkert.

Vi kjørte derfra i 1530-tiden, og en annen vei tilbake mot Dublin, inkludert et stopp ved Bunratty Castle i landsbyen Bunratty, hvor det ble litt tid til å se seg om, shoppe litt, drikke litt.

img_5958.jpg

Klokka nærmet seg 2030 da jeg kom tilbake til hostellet for å skifte. Måtte jo ha meg middag, og greia med å bo på sånne flermannsrom er at det ikke frister å kjøpe takeaway og spise på senga. Googlet meg frem til restauranten Farm, litt mer fancy siden det var siste kvelden. Temperaturen var digg, jeg fant meg bord ute i gata, tok et glass vin og spiste sjukt god indiskinspirert vegetarmat. Igjen super service, og en tilsynelatende veldig lovende dessertmeny jeg dessverre ikke orket å prøve meg på. Hang rundt i byen i et par timer etterpå og drakk en Irish coffee på en av disse Temple Bar-pubene.

img_5897-1.jpg

Lørdag var siste dagen, flyet gikk i 15-tiden. Jeg sjekket ut før kl. 7, satte igjen kofferten, dro på sightseeing med trikken frem til frokoststedet TripAdvisor hadde sett meg ut, åpnet kl. 8. Metro Café, litt mer fancy siden det var siste morgenen (haha, ja, det finnes alltid unnskyldninger). Beste french toasten jeg har spist og perfekt kaffe.

IMG_5894

Det eneste som ellers sto på planen de siste timene i byen, var et tur innom Iveagh Gardens, og en tur innom en bokhandel jeg tilfeldigvis gikk forbi et par dager tidligere. Brukte god tid og kom ut med James Joyce sine Dubliners og Ulysses, mest fordi det kjentes feil å dra derfra uten. Dubliners er jeg for øvrig godt i gang med. Ulysses har jeg, som så mange, forsøkt meg på før, men det er noen år siden. Dette irske eksemplaret og researchen jeg har gjort i det siste vil nok hjelpe, tenker jeg.

img_5914-1.jpg
Dessverre noen uker for tidlig ute for den her, da.

Gikk noen ukjente gater tilbake mot elva og hostellet, tok en siste kaffe ved Liffey og pustet inn mest mulig Dublin-atmosfære. Bussen til flyplassen var forsinket og jeg var redd jeg hadde beregnet litt liten tid, så ble selvfølgelig stresset, og alt gikk selvfølgelig fint, men fikk tårer i øynene da dama i sikkerhetskontrollen snakket hardt til meg fordi jeg tydeligvis litt for treigt oppfattet at jeg hadde med meg en hundremililiters beholder for mye (som hun dessuten tok fra meg). Fant stor hvit Toblerone og stor Toblerone med kokos og ble euforisk-ish, ble sittende og prate med en gøyal irsk dame som skulle på tur til Oslo og Stockholm, merket ikke flyskrekken selv om livet kjentes ålreit, gikk på en liten smell i taxfreen etter årevis i passkontroll. Kom hjem. Var glad – frem til vaskemaskinen i vaskekjelleren kræsja med klærne mine inni  og jeg fant ut at jeg hadde glemt øretelefonene på flyet og kroppen var vond og blodsukkeret lost og femte etasje uten heis er sykt upraktisk når kroppen er på tur og vaskemaskinen kræsjer rett etter å ha dynket klærne mest mulig og du må bære en klissvåt kleshaug opp seks etasjer og ut på balkongen, uten å få hørt på podcast engang fordi øretelefonene ligger igjen på flyet. Noen ganger føles alt bare sjukt, sjukt ensomt og noen ganger er det egentlig problemet.

Reisebobla er fantastisk, og altså, mye heller alene på tur enn alene hjemme. «Hva gjør du, da?», «Er det ikke rart å spise middag alene?», «Vil du helst reise alene?», «Er det greit bo så tett på fremmede?».

img_5924-e1527866001677.jpg

Tja, jeg gjør vel mye av det samme som andre gjør på en byferie, det samme jeg ville gjort om jeg reiste sammen med noen. Blir ikke sittende like lenge på restauranten, og det er ikke alle steder det er like naturlig å oppsøke alene, kanskje, men ellers. Jeg kan gjøre det jeg selv vil gjøre, noe som er fint, og det er tross alt alltid folk her og der å slå av en prat med, om man vil det. Å spise middag alene på restaurant er jo ikke noe jeg vanligvis gjør her i Oslo; det har skjedd og kjentes helt ålreit, men også litt merkelig. Ute på tur er god mat en del av kosen; det er gøy å smake noe lokalt eller noe litt annerledes, og selv om jeg ikke har så mye penger å bruke, forsøker jeg alltid å legge inn noen måltider som handler om mer enn kun å få i seg mat; det skal være litt kos og litt luksus og en opplevelse av å gi meg selv noe fint. Dessuten, dersom man trenger det, så er det mye alibi i reiseguideboka. Å ha den liggende på bordet gjør at folk skjønner at man er turist, og jeg tror de fleste tenker, «Hun reiser nok alene, kult», heller enn å tenke «Stakkars henne som spiser middag ute alene». Hvorvidt folk får denne «stakkars-tanken» i noe tilfelle er jeg usikker på, men jeg vet mange er redd for det. Selv ser jeg opp til folk som ikke lar seg stoppe, ikke lar vært å gjøre ting fordi de ikke har noen å gjøre det sammen med. Det betyr ikke at alt er like ålreit å gjøre alene som sammen med noen; jeg synes jo heller ikke det og spiser helst middag sammen med noen ute, men noen ting kan virkelig være fint å gjøre bare sammen med deg selv også; kanskje bedre enn ikke å gjøre det? Og så liker jeg friheten til å velge for eksempel hvor jeg vil bo; hvor mye penger jeg vil bruke på det. For noen er det å bo godt viktigere enn for andre; for meg er det som nevnt viktigst å få sove, fordi det er alt jeg gjør på stedet jeg betaler for. Å velge billig hostell fremfor hotell betyr mer penger til en annen reise eller noe annet gøy. Flermannsrom er det billigste, og så langt har jeg ingen kjipe erfaringer med det. Imidlertid hadde det ikke fungert for noen år siden, da jeg var mer sjenert og engstelig. Man må våge å ta litt plass, som å stå opp kl.6 selv om det kan bety at man vekker noen, om det er det man vil, og man må tåle et minimum av sosialisering med fremmede. Sånt noe. Men helt kurant, altså.

Anyways. Dublin, alle tiders by, god stemning, lite nok til at man opplever å ha fått meg seg en del selv på få dager. Så mye koselig gater, gode spisesteder, og heh, nok av steder  å få seg en øl. Det lille jeg fikk sett av Irland ellers gav meg skikkelig lyst til å reise tilbake og oppleve mer! Så, om noen har lyst til å planlegge en kystvandretur en dag, let me know. Eller, om du vil dra noe sted alene, eller finne på andre ting alene, gjør det. Det kan bli kjempebra.

IMG_5910

Kanskje blir neste solotur til et annet kontinent. Eller, hehe, jeg har forrresten nettopp bestilt meg telt, så neste solotur blir ut i marka. Og kanskje opp på fjellet i løpet av sommeren. Det blir utfordring, det. Må bare passe på å se nok Lars Monsen-episoder i forkant, sånn for å få den rette feelen.

Ensomheten kan være skikkelig kjip, men den er verst her hjemme. Vissheten om at jeg klarer meg alene, at jeg er uavhengig nok til det og til og med kan ha det fint ute i verden blant fremmede folk –  den setter jeg virkelig skikkelig pris på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s