Velkommen tilbake, dere. Fordi skriving er et overskuddsfenomen for meg, kommer bloggtørken hyppig. Jeg håper på at det plutselig en dag skal endre seg. Nå tenkte jeg i alle fall å forsøke meg på et lite årssammendrag. Deler av året husker jeg ikke så mye av, så kvaliteten blir nok deretter. 2017 har tidvis vært marerittaktig, tidvis relativt fint, stort sett jevnt over på minussiden-ish, men selv om jeg ofte ikke har hatt det så bra, så har viktige ting skjedd, ting som gjør at jeg, i alle fall innimellom, ser litt mer håpefullt på 2018. Prøver meg på en «måned til måned høydepunkt tidvis bunnpunktish»-oppsummering.
JANUAR
Husker knapt noe fra årets første måned. Vet at jeg var på jobb når jeg skulle være på jobb. Kom meg ut på en skogstur eller to med en venninne, og på sosial happening med jobben. Holdt meg mest for meg selv. Lite å melde her, altså.
FEBRUAR
Fylte 30 år, tilbrakte bursdagskvelden med min beste venninne. Fikk så mange hyggelige oppmerksomheter både på dagen og i løpet av måneden og jevnlig påfyll av vin og gode middager – det var seriøst nesten vanskelig å venne seg av med luksusen etterpå. Traff igjen et fint menneske jeg ikke hadde sett på altfor mange år. Debuterte som meddommer i tingretten.
MARS
Feira meg selv skikkelig (første bursdagsfeiring på minst ti år) med 30-årslag på selveste Villa SULT, som jeg fikk låne for anledningen. Hadde en superfin kveld og hadde på forhånd ikke trodd at jeg skulle klare å slappe av og kose meg så mye. Rørt over at så mange ville feire med meg, og for en gjeng, da! Lagde akkurat den stemningen jeg håpet på. Var på Ingrid Olava-konsert i Operaen, og det var magisk.
APRIL
Var en uke i Amsterdam med en venninne. Fikk sett det aller meste av den lille, sjukt koselige byen. Var også en dag i Haag, vandret gjennom hele byen og opp til kysten og de fantastiske strendene i Scheveningen. Hadde alvorlig høydeskrekk i pariserhjulet og vasset i det iskalde vannet til jeg ikke lenger kunne kjenne underlaget under meg og følte veldig på at livet kan være det fineste, også. Bente Sommerfeldt, Finn Skårderud og jeg holdt seminaret «Skrift i hud. Hvordan forstå og møte selvskading?» på Litteraturhuset i Oslo, for fullsatt sal.
MAI
Nedtur jevnt over. Var noe sykmeldt fra jobb. Utenom jobb gjorde jeg svært lite. Var på Latter og hørte på Finn Skårderud sin samtale med performanceartist Marina Abramovic. Lå ellers enten på sofaen eller i sengen. Var godt på vei inn i depresjonsland uten at jeg helt forstod det.
JUNI
Tilbrakte pinselanghelgen i Berlin, alene. Hadde bestilt billetter noen uker tidligere og sagt til folk at jeg skulle dra, følte derfor at jeg måtte da. Heldigvis dro jeg. Berlin er best og jeg pakket meg inn i turistbobla og fylte dagene med å vandre ekstremt mye rundt, oppsøke noen av favorittstedene mine, gå i museer og gallerier, tur til Potsdam og Park Sanssouci og bildegalleriet der. Spiste masse god mat og fikk upåklagelig service overalt, som om de tenkte at jeg hadde det fælt alene på restaurant (noe jeg jo ikke hadde; merkelig hva som er greit alle andre steder enn i Norge). Testet ut seksmanns sovesal på vandrerhjemmet Three Little Pigs (navnet spiller på eventyret De tre små grisene, hvis noen stusset på det. Det er virkelig koselig der), og forsøkte å praktisere tysken min bittelitt. Med tanke på formen er jeg så fornøyd med at jeg klarte å reise. Mot slutten av måneden ble jeg innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling av behandleren min på Personlighetspoliklinikken. Var aktivt suicidal og alvorlig deprimert. Det var så jævli mørkt. Jeg husker at jeg ble tatt godt vare på. Noe annet fint var at jeg klarte å ta kontakt med noen venner, og folk kom. De kom virkelig, og jeg fikk nok en livets leksjon i verdien av å slippe folk inn.
JULI
Var innlagt hele måneden. Etter drøyt to uker på akuttavdelingen flyttet jeg til døgnavdelingen ved DPSet, som jeg kjenner godt fra før. Fremdeles deprimert, men bedre, og jeg var ikke lenger suicidal. Forsøkte å gjøre ting igjen, begynte etter hvert å gå turer i skogen, alene og med venner. Vandret rundt i byen i timesvis og hørte på lydbok. Var hjemme noen timer her og der.
AUGUST
Kræsjet litt igjen i starten av måneden, mens jeg ennå var innlagt. Det gikk heldigvis bra og jeg kjente meg bedre igjen ganske raskt. 10. august ble jeg skrevet ut, slik planen var. Samme kveld hadde jeg mitt første møte med organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR), hvor jeg hadde meldt meg som frivillig. Tilbrakte hele helgen på skolering sammen med en gjeng andre nye frivillige. Siste halvdel av august hadde jeg det på mange måter bedre enn hva jeg hadde hatt på svært lenge. Jeg forsøkte meg delvis tilbake på jobb, men etter tre vakter måtte jeg innse at det rett og slett ikke var mulig for meg, der og da, å jobbe uten at resten av livet gikk på snørra igjen. Jeg var nødt til å ha krefter til å forsøke å bygge opp et liv som på det tidspunktet bestod nærmest av ingenting. Jeg traff venner, gikk turer. Og, jeg startet i hesteassistert terapi på Gaustad helt i slutten av måneden, noe jeg var svært glad for å få muligheten til å prøve. Jeg har for øvrig skrevet et eget innlegg om denne terapien, det kan du lese her.
SEPTEMBER
Dro på fjelltur med DNT, til Skarvheimen. Var sjukt digg å oppleve fjellet igjen! Har skrevet litt om turen her. Var på et planlagt ukeslangt opphold på DPSen, en oppfølging etter sommeren, det var veldig godt å få litt pause og påfyll igjen, men også skikkelig vondt å reise derfra. Brukte litt tid på å komme meg etter det.
OKTOBER
Nok en måned jeg ikke husker så mye fra. BAR arrangerte fagdag for frivillige chat-verter. Var mye hjemme og alene. Møtte fjordingen Tina for første gang, hun jeg senere har blitt kompis med og ridd litt innimellom. Gjorde et Tinder-forsøk. Kjente meg nedstemt mye av tiden og hadde store vansker med å se at noe noen gang kunne bli bedre.
NOVEMBER
1.november var Årets varmeste dag og starten på Kirkens Bymisjon sin juleaksjon Gled en som gruer seg til jul. Var med og hang opp og delte ut skjerf og klementiner fra grytidlig morgen, og det var skikkelig koselig. Fikk med meg nok en magisk Ingrid Olava-konsert. Deltok på psykiatrikonferansen Schizofrenidagene i Stavanger, over tre dager. Den ene kvelden holdt Finn, Bente og jeg Skrift i hud-seminaret på kulturhuset i Stavanger, igjen for en fullsatt sal. Mot slutten av november holdt vi seminaret igjen, i Villa SULT. Gjennom hele høsten har jeg vært i en avslutningsprosess ved Personlighetspoliklinikken på Ullevål, etter drøyt tre år som pasient der, og 30.november hadde jeg aller, aller siste gruppetime. Veldig rart etter å ha vært der hver eneste torsdag ettermiddag siden høsten 2014. Startet opp hos ny psykolog, som jeg skal fortsette hos etter at jeg har avsluttet på Personlighetspoliklinikken over nyttår.
DESEMBER
Har endelig hatt konsentrasjon til å lese igjen, så jeg har lest mye. Har gjort mye hyggelig med gode venner og blitt nyforelsket i byen jeg bor i. På julaften var jeg hjemme i Halden og feiret med familien der. Har brukt store deler av romjulen som chatvert på BARsnakk.
2018 kommer, jeg er spent på hvordan det kommer til å bli, og glad for å få muligheten til å oppleve det. Året som ligger foran oss skal jeg for øvrig komme tilbake til senere. For nå gjenstår bare å ønske hver og en av dere et godt nytt år, med masse fine ting og det dere måtte trenge for å tåle det som eventuelt ikke blir fint. Jeg håper ingen må feire alene som ikke selv vil det. Ta vare på dere selv, og på hverandre. Peace out.
