Med DNT i Skarvheimen

Helgens fellestur med DNT til Skarvheimen ble så bra. For et sjukt fint område! Og for en ålreit måte å reise på tur på. Gruppa var ti personer stor, inkludert turleder, med folk i alderen 28-73 år. Vi startet på torsdag, med toget fra Oslo S til Ål, og videre med minibuss opp på fjellet.

Denne første dagen var det kun en times vandring, fra Toviken og inn til Iungsdalshytta, som er en betjent DNT-hytte og ligger 1111 m.o.h. En kald øl ved ankomst og tre retter til middag var ikke feil der oppe i fjellidyllen, for å si det sånn. Vi ble sittende i peisetua utover kvelden, og jeg ruslet meg en tur for å se på alt det fine. 

Bilde 31.08.2017, 16.59.29
På vei til Iungsdalshytta.

Bilde 31.08.2017, 17.25.51
Iungsdalshytta.
Bilde 31.08.2017, 17.37.59

Bilde 31.08.2017, 19.16.25
Ved hytta.
Bilde 31.08.2017, 19.16.47

Bilde 31.08.2017, 19.16.57
Ved hytta.
Fredagens etappe gikk fra Iungsdalshytta til Kongshelleren, ca. 15 km. Jeg kløna litt i den groveste ura i begynnelsen, med min svært begrensede fjellerfaring, noe ustabile ankler og relativt tunge sekk. Jeg skjønner det godt om noen smilte litt av meg i starten der. Heldigvis gikk det seg raskt til –  det var nok av ur og dermed nok av øvelse å få. Store deler av ruta går langs østre og vestre Volavatnet , og det var bare så fint, alt sammen.

 

Kongshelleren ligger på 1450 m.o.h. og er en selvbetjent DNT-hytte. Hytta ligger rett ved Kongshellervatnet og ble åpnet i 1980. Det ligger et lite anneks rett til venstre for hytta som ikke kom med på mine bilder, og det hele ser ut som om det er sluppet relativ tilfeldig ned midt på fjellet. Her er det enkel standard: Vannhenting i elva, vedfyring og gass, god gammeldags utedo, hermetikk og tørrmat. Og egentlig 12 sengeplasser, men heldigvis ekstra madrasser og dyner, for da vi kom, var det allerede åtte andre der.

Bilde 01.09.2017, 17.07.15Bilde 01.09.2017, 17.07.24

Lørdag: Fra Kongshelleren til Geiterygghytta. En veldig grei og noe kortere etappe, ca. 12 km og ganske flat, med nedstigning mot slutten. Vi lunsja ved Bolhovdvatnet og fjellet Bolhovd.

Bilde 02.09.2017, 12.01.49
Bolhovdvatnet

Bilde 02.09.2017, 12.02.07
Bolhovd
Bilde 02.09.2017, 12.39.33Bilde 02.09.2017, 13.27.02

Bilde 02.09.2017, 13.42.57
På vei ned mot Geiterygghytta.
Bilde 02.09.2017, 14.30.59

Bilde 03.09.2017, 09.46.46
Utsikten fra hytta.
Geiterygghytta (1224 m.o.h.) er, som Iungsdalshytta, betjent, og har det meste av fasiliteter, til og med såvidt mobildekning. Vi var fremme før kl. 16, og rakk en varm dusj, verandakos og etter hvert middag – igjen tre retter med skikkelig lokal, hjemmelaget mat.

Søndag, siste dag, fra Geiterygghytta til Finse, ca. 15 km. Vi skulle opp ca. 400 høydemeter, så dette var en etappe med mye stigning. Møtte melkesyra i noen av de snøfonnene, for å si det sånn, og det var bare så deilig, alt sammen. Sjukt mye fint terreng og rå utsikt.

Bilde 03.09.2017, 12.29.06
Den skeive spissen er toppen av Sankt Pål (1695 m.o.h.)
Bilde 03.09.2017, 12.29.24

Bilde 03.09.2017, 12.49.41
Matpapir ❤
Bilde 03.09.2017, 12.54.06Bilde 03.09.2017, 13.16.55

Bilde 03.09.2017, 13.23.05
Mot Hardangerjøkulen.

Bilde 03.09.2017, 13.23.08
Fjellet Sankt Pål (1695 m.o.h.) bakerst.

Bilde 03.09.2017, 14.06.31
Hardangerjøkulen baki der.
Vi tok turen oppom Sankt Pål, og derfra hadde vi utsikt til Jotunheimens Hurrungane, Hardangerjøkulen og Gaustatoppen.

Til slutt – ned ned ned, til Finse stasjon 1222 m.o.h. Vi hadde holdt godt tempo hele veien og fikk god tid til verandahygge og middag før toget gikk tilbake til Oslo.

Bilde 03.09.2017, 15.16.15 (2)
Jeg bare: «Her skal vi klemme!» Men så «Nei nei, bare dialekt»…

Tilbake på Oslo S sent søndag kveld, støl, mest glad, litt lei meg for at det var over. Og litt lettet over at kroppen fungerte så godt som den gjorde. Jeg hadde riktignok trent en del de siste ukene, men gjennom våren og første del av sommeren var jeg lite i aktivitet og så i min egen mørke boble at det var vanskelig for meg å gi kroppen det den trengte av søvn og næring. I perioder har jeg også vond rygg og vonde knær, noe som nok kommer av den heftige overtreningen jeg drev med for en del år siden. Så jeg er faktisk skikkelig takknemlig hver gang kroppen min spiller på lag og lar meg gjøre de tingene jeg har lyst til å gjøre. Yay for det.

Dette var min første DNT-tur av dette slaget. Jeg tenker at dette en veldig ålreit måte å oppleve fjellet på dersom man mangler andre å gjøre det med og dersom man har lite erfaring med fjellturer, ønsker å lære mer om det og ikke vil gå alene – og uansett for å møte nye folk, oppleve nye områder, utfordre seg selv litt.

miljøvettTil slutt: Miljøvettreglene. Landet vårt er så vakkert, og så sårbart, slik hele kloden er. Jeg forsøker å ta dette innover meg og å finne ut av hva jeg kan bidra med, om enn bare bittelitt, for å ta vare på alt dette vi trenger og elsker og er en del av. Alle kan gjøre litt, og så videre.

Mona 

 

2 kommentarer om “Med DNT i Skarvheimen

  1. WOW, Mona! Så fine bilder og godt skrevet tekst. Det var en fryd å lese og se. Det var som om jeg var tilbake i ura sammen med deg og de andre. Jeg kan skrive under på at dine «urskills» virkelig ble godt utviklet i løpet av disse dagene sammen med «lakenposeskills» og noen «pakkeskills». Nyttig lærdom 🙂 Jeg er så takknemlig for at vi fikk denne muligheten til å oppleve fjellet, naturen, nytt vennskap, masse frisk luft og at kroppen fungerer og hodet får hvile. DNT fellesturer er tingen. Ut på tur, aldri sur!
    Klem fra Kirsten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s